I noen år har Jan Georg Kristiansen drevet litt uvitenskapelig forskning på anvendt notatteknikk fra profesjonelle coacher som er topp sertifisert på masternivå MCC i ICF systemet.

Noen hypoteser

I årene 2014 til 2021 har Jan Georg Kristiansen hatt egne coacher på MCC nivå. Coachene hans har notert mellom ¼ side til 10 sider tekst. Siden han er over gjennomsnittlig interessert i notatpraksis som del av coaching, ba han sine coacher skanne og sende sine notater. Det er et paradoks at mange sa at de ikke noterer, men når det kom til stykke noterte alle coachene uten unntak i løpet av online coachingsamtaler. Forøvrig sier de aller fleste coachingskolene at man ikke skal skrive personlige notater under samtalen.

Jan Georg forklarer: Den beste type coaching har vært når coachen behersker en eller annen type kropps-orientert utforskning eller utspørring, som ‘Nå gikk stemmen din ned. Hva skjedde der?’ Eller prosessveiledning i NLP-stil som f. eks. ber meg plassere meg først på ett så ett annet sted i rommet og spørre kroppen min ‘Hvilket av de to liker du best?’ Begge de to eksemplene vil jeg kategorisere som kundefokusert på ‘meg’ og er gjerne den mest nyttige delen av coachingsamtalen. Men ellers i samtalen, så synes coachene ikke å høre meg ordentlig eller (også) er de mer opptatt av å fortelle hva de ’intuitivt’ tenker. Alltid etter å ha spurt ‘Får jeg dele med deg hva jeg tenker?’ Og så er jeg så høflig at jeg tvinger meg til å svare et mentalt ‘ja’, mens jeg emosjonelt gruer meg til å høre hva slag ‘sannhet om meg’ som nå kommer til å bli sagt.

En uvitenskapelig undersøkelse (i perioden 2015 – 2021 fra 15 MCC coacher og 1 coachee) har gitt anledning til følgende hypotese:

Opplevd nytte av å bli coachet synes å ha sammenheng med antall sider personlige notater coachen har produsert i løpet av 45 minutters online coaching.

xxx

Figur 1 Høyeste opplevd nytte for coachee synes å ligge rundt 2,5-3 sider notater (punkt D)

Coachene delte ikke notatet med coachee og notatene syntes å være av typen ‘skoleklassiske lineære notater’ til personlig bruk. Høyeste opplevd nytte for Jan Georg som coachee syntes å være når coachen skrev 2,5-3 siders notater (punkt D i figur 1). Opplevd nytte falt sterkt med både flere sider enn 3, og færre enn 2,5 sider med coach-notater. Ved færre sider coach-notater, dvs mellom 0,3 til 2,5 sider, karakteriserer Jan Georg som coachee samtalen veldig ofte som mentoring eller consulting style coaching (punkt C i figur 1) fordi coachen dominerer samtalen med sine ord og sine tolkninger på bekostning av meg coachee. Det fører til hypotesen:

Coachen utsettes ofte for sitt eget ‘ekko-kammer’ når coachens skole-klassiske notater eller mangel på notater gjør det fristende for coach å hjelpe coachee ved å dele egne tanker (omformuleringer heller enn tilbakespolinger).

Samtalene ble dokumentert ved opptak av coachingsamtalen (godkjent av coachee) og kopi av coachens notater.

Figur 2

Coacheens subjektive opplevde effekt av coachingsamtalene synes å variere systematisk i forhold til hva slags innarbeidet vane for å notere som coachen bruker.

Høyest utbytte synes å skje når coach benytter en-sides notatmetoden (Type 2, figur 2) som er på ett A3 ark med pre-indikerte områder basert på nevrovitenskapelige prinsipper.

Lavere utbytte synes å skje når coach benytter notatmetoder (Type 1, figur 2), som har til felles at de er ulike klassiske skole-notater basert på lineære prinsipper med skriving på flere sider. Lavere utbytte synes også skje når coach nesten ikke noterer noen ting. Et unntak kan være hvis coach har utviklet høy ferdighet til å huske andres ord og setninger, f. eks. som kompensasjonsstrategi pga dysleksi (lese-/skrivevansker).

Videre arbeid

Studien med hypoteser er basert på 15 MCC coacher som har coachet 1 person hver over 6 samtaler a 45 minutter, og 1 MCC coach som har coachet 10 coacheer over 6 samtaler a 45 minutter, der alle er MCC-sertifiserte coacher.

Det er en opplagt en klar svakhet i denne preliminære studien at vurderingene er basert på kun 1 coach som gjør sin vurdering ut i fra egen subjektiv vurdering.

Et formål er at denne uvitenskapelige studien kan gi inspirasjon til relevante forskningsmiljøer for å iverksette vitenskapelig baserte sammenlignende studier. Viktigheten burde være opplagt. Studien sannsynliggjør at de skole-klassiske notatvanene vi har med oss fra barndom og studier (‘jeg må få med meg og skjønne det læreren/professoren sier og skriver på tavlen’) ikke er best egnet når man som voksen arbeider som coach, mentor eller veileder. Dette fordi det vanskeliggjør den karrieremessige overgangen fra å være ikke-coach til coach, hvis man fortsetter å praktisere helt eller nesten med de samme notatmetodene. Det profesjonelle fokuset som coach skal være i langt større grad over på ‘den andres behov’ enn på ‘mine behov’.

Interessert i å vite mer om 1-sides notatmetoden?

For at du kan ta en veloverveid avgjørelse rundt nytten for deg av å ta i bruk denne nye notatmetoden, tilbyr vi av og til et 2-timers ‘Fritt Minikurs Banebrytende 1-sides notatmetode for samtale- og møteledere‘.

Hvis minikurset gir mersmak, tilbyr vi også et 3 timers innføringskurs hvor vi trener i bruk av noteringsverktøyet. Med det siste kurset bruker vi notatark i A3 format til innøving av metoden. Arkene som er på engelsk, kaller vi 1-page Ownership Map (1pOM).

Husk at hvis du deltar på The Art & Science of Coaching (TASC) får du også en grundig innføring og trening i 1-sides notatmetodikken.

Alternativt kan du melde deg på et av våre 3 standard minikurs hvor notatmetodikken blir vist som en del av faget coaching eller teamcoaching som er hovedtema på disse. Påmelding til alle typer minikurs kan gjøres via vår kurskalender: