Av Jan Georg Kristiansen, Anniken Valstad og Maria Hofman
Mange tenker nok på coaching som et noe svevende fag. Fakta er at coachingfaget er basert på vitenskap om hvordan hjernen fungerer. Ved hjelp av spesialdesignede verktøy basert på kunnskap om hjernen, kan tilsynelatende enkle spørsmål sette i gang stor bevegelse hos fokuspersonen / kunden / samtalepartneren.
Når vi forstår hvordan hjernen fungerer, får vi uante muligheter til å støtte mennesker i å bevege seg utover sine egne begrensinger. Det er dette som gjør coaching så magisk!
Hjernens oppbygging og de tre hjernesystemene
For å bli en dyktig coach, er det nyttig å forstå hjernen og hvordan den vanligvis brukes. Vi har tre hjerner og hjernesystemer med helt unike funksjoner.
- Den retikulære hjernen, også kalt reptilhjernen, er den eldste (ca 100 millioner år), og den er viktig ift “kamp eller flukt”-mekanismen, altså den som advarer oss om farer. Forteller oss om primitive behov som sult, tørst, fare, søvn, sex osv.
- Den emosjonelle hjernen deler vi med 98% av alle pattedyr. Den styrer følelser og har jobbet sammen med reptilhjernen i ca 50 millioner år. Sammen forbinder de fysisk og emosjonell bevissthet. Styrer kjærlighet, læring, hukommelse, minner, utvikling, vaner og “her og nå”. En grunn til at vi er så glad i kjæledyrene våres, er fordi vi deler den samme hjernen.
- Den cerebrale cortex (visuelle) hjernen er vårt nyeste medlem i hjernefamilien. Denne gjør oss i stand til å planlegge og tenke fremover. Men fordi den bare har hatt rundt 2 millioner år på seg, er den er ikke helt integrert med de to andre hjernene enda. Styrer forestillingsevnen, slik at vi klarer å se for oss et mulig utfall av en situasjon, visualisere suksess etc.
Vi har også en unik evne til å integrere disse tre. Det følgende diagrammet viser de tre originale hjernesystemene.
Den emosjonelle hjernen har en tendens til å overstyre Cortex sin logiske planlegging, mens reptilhjernen krever at fysisk trygghet overstyrer følelser. Tenk deg kaoset som oppstår når alle de tre hjernene ønsker forskjellig utfall. Alle tre kjemper og krangler om hvert sitt mål, det sier seg selv at det er umulig å være fokusert og konsekvent i en slik situasjon.
Men tenk deg så det motsatte! Om du klarte å kontrollere alle disse tre til å ha fokus på samme utfall, hvilken suksess ville du da ikke kunne oppnå på ethvert område i livet?
Ettersom vi lærer disse systemene bedre å kjenne, ser vi når de er virksomme. Vi merker oss når og hvordan disse systemene aktiveres i vår oppmerksomhet. Dette ble først kjent og muliggjort ved biofeedback (Biofeedback er vitenskapelig basert og validert av studier og klinisk praksis). og senere ved observasjon og erfaring. På denne måten kan vi med letthet holde oppmerksomheten, og også utvikle en viss kontroll over gamle mønstre av «sinnskulturer».
Vi kan velge hvordan vi kan bruke oppmerksomheten mer effektivt og begynne å kontrollere de delene av sinnet som tidligere kontrollerte oss.
Hvordan når vi våre mål?
I Coaching fokuserer vi på mål basert på verdier. Dette betyr i korte trekk at fokuspersonen / samtalepartneren eier målet sitt 100%, det vil si både mål, delmål og formål. Ved å kvalitetssikre målet kan vi altså være trygge på at fokuspersonen eier sitt eget mål, og at det ikke er et mål basert på andres forventninger. Overraskende ofte er det nemlig slik at vi mennesker streber etter mål som vi tror er våre egne, mens de egentlig er sjefens, kjærestens eller foreldrenes ønsker for oss.
Først og fremst kvalitetssikrer vi målet. Deretter benytter vi blant annet visualiseringsteknikker for å trigge hjernen. Ved å få fokuspersonen til å visualisere sin egen suksess (som om målet er nådd), kan realistisk planlegging igangsettes og gjennomføres.
Forestill deg at du tar en bit av en sitron. Surt ikke sant? Selv om du vet at du ikke spiser en ekte sitron, så reagerer hjernen din som om du skulle gjøre det. Hjernen vet nemlig ikke forskjell på en tenkt handling og en utført handling, og dette kan utnyttes til fulle.
Angst og traumer
Det er den emosjonelle hjernen som styrer når vi henfaller til fortid og negative tankemønstre, og har man opplevd traumer av et slag, så vil også reptilhjernen assistere den emosjonelle hjernen og skape ytterligere hindringer ved å rope ut om farer der de ikke eksisterer. Dette kan igjen utspille seg i form av panikkangst.
La oss kalle den traumatiske opplevelsen for et virus som har ført til en feilprogrammering i reptilhjernen. Se så for deg at du omprogrammerer reptilhjernen slik at den fungerer slik den skal, altså varsler når reelle farer oppstår. Når vi lar reptilhjernen og/eller den emosjonelle hjernen dominere mesteparten av hjernevirksomheten, så blir det veldig vanskelig for den visuelle hjernen å komme til.
Reptilhjenen og den emosjonelle hjernen har vært kompiser i 50 millioner år, mens den visuelle hjernen bare er stusselige 2 millioner år gammel. Det er ikke rart den ofte blir skviset ut av de to andre. Men det er den visuelle hjernen som hjelper oss opp og frem, det er den som kan ta knekken på gamle negative tankemønstere ved å visualiserer suksess, det er den som bør settes i førersetet for å dra de to andre i positiv retning. For vi trenger alle tre.
Vi trenger at reptilhjernen varsler om farer og primære behov, ellers hadde vi slått oss ihjel eller sultet oss til døde. Vi trenger at den emosjonelle hjernen hjelper oss å kjenne på empati og kjærlighet, ellers hadde vi hatt en verden full av sosiopater. Og vi trenger at den visuelle hjernen styrer oss fremover i livet, ellers skjer det ingen utvikling i verden.
Men det er på tide at vi gir nykommeren Cortex høyere prioritet.
Hvordan gjør du så det?
Her kan vi nevne mange metoder, men ett konkret eksempel på hvordan hjernen fungerer kan være hvordan vi visualiserer alt som kommer etter ordet “ikke”. Om du hører setningen “ikke søl på bordet”, så klarer ikke hjernen til en person som ikke er helt avlappet på noen måte å se dette for seg uten først å se for seg at hen søler på bordet. Hjernen ser bare “søl på bordet”, og ved å repetere denne visualiseringen ender du til slutt opp med å søle på bordet. Hjernen ser ikke “ikke”, den ser kun det som kommer etter.
“Ikke tenk på en rosa elefant”. Det er klart du nå tenkte på en rosa elefant, hjernen er ikke i stand til noe annet. Ønsker du motsatt utfall av å ikke søle på bordet, så velg ordene dine med omhu. Forsøk i stedet “hold skjeen rett”, og hjernen ser for seg hånden som holder skjeen rett, og derfor holder bordet fritt for søl.
I coaching-psykologi, og psykologi generelt, kalles uttrykk som «ikke søke» for negasjoner, eller «vekk i fra – begreper». Helt siden 50-tallet har forskere vært helt enige om at mennesker, team eller organisasjoner ikke kan realisere mål som er formulert som negasjon. Så negasjoner anser vi som generelt kjent, men mennesker glemmer det ofte når de er i problemer og ikke slapper av.
En sentral nyhet i målsettingsteori er at Erickson Coaching Nordic har utforsket dette ytterligere.
I en forskningsartikkel (Kristiansen, J.G, University of Derby, UK, 2016) påpekes at en stor og mye brukt ordgruppe «komparativer», dvs. sammenliknende ord, i coaching-sammenheng bør av coach/mentor/veileder/psykolog også videre, i praksis møtes som negasjoner eller i hvert fall som verdiord, det vil si som meget skjøre ord for coachee.
I coachingen kaller vi slike ord for “komparative skliord”, fordi de holder drar oss tilbake. «Skliord», er billedlig valgt når du ser for deg en ambisiøs (coacheer er jo det) bilfører opp en bratt bakke, på isete vei, med glatte sommerdekk (hva ser du for deg).
Akkurat som ordene med “ikke”, holder de komparative skliordene “bedre”, “smartere”, «selge mere», «bedre karriere, «bedre forhold» oss tilbake. Derfor er valg av ord svært viktig når et mål skal formuleres. Målet er jo veiviseren.
Hjernen går dit fokuset er, og der fokuset er vil situasjonen oppstå.
Målet må altså formuleres i en «her og nå» ordlyd, ikke en fortids- eller fremtidsordlyd.
Har du en fryktbasert utfordring i livet ditt på grunn av traumer, så vil en setning som «jeg vil ikke være redd» bare bidra til å vedlikeholde frykten, for hjernen klarer kun å visualisere hvordan det er å «være redd», altså det som kommer etter «ikke».
Forsøk i stedet «jeg er trygg og rolig». Dette skaper umiddelbart et helt annet bilde i hjernen. Ved hjelp av systematisk arbeid med den aktuelle utfordringen, kan du som coach støtte mennesker i hvordan de skal bevege seg selv i ønsket retning. I en litt mer alternativ setting kalles dette en affirmasjon, som i bunn og grunn ikke er annet enn gjentagelser av ønsket utfall.
Coachingfaget byr på et mangfold av virkningsfulle verktøy som setter mennesker i bevegelse.
Er du nysgjerrig på å lære mer? Bli med på et av våre GRATIS og helt uforpliktende minikurs i våre lokaler på Lilleaker.