ECN: Den coachende væremåte i ledelse vil for en leder bety kunsten å kombinere lederrollens initiativ, styrke og forkjørsrett for «egen agenda», med coachrollens positive menneskesyn, respekt og rom for «den andres» agenda. Vi kan si at coachende lederstil er situasjonsbetinget; tillitsbasert ledelse er synonymt.
Q2. Vil ikke en coachende lederstil være en svak lederstil i praksis?
ECN: En coachende væremåte i ledelse (”coachende lederstil” ), er for oss smart ledelse og tillitsbasert ledelse. Det vil si at lederen kombinerer sin klassiske tydelighet, med våkne antenner som forteller eksakt når det vil være nyttigere å holde seg tilbake, observere, lytte, gjerne teste ut eget utspill på tankenivå, eventuelt justere litt, og deretter gjøre det som må gjøres og si det som må sies. Det betyr at coachende lederstil (”coachende væremåte i ledelse” ) kan være meget kraftfullt og tydelig ledelse. Og uansett er en coachende lederstil smartere og mer energi-sparende enn ”lite coachende lederstil”.
Q3. Er ikke coachende lederstil noe en leder gjør som har deltatt på et coachingkurs og deretter vil bruke coaching i sin ledelse?
ECN: Det er en vanlig misforståelse. Og særlig hvis lederen prøver bruke ”kursversjon-coaching” på sine medarbeidere, kan slik ledelse bli feil. Prøver vi se noe tilbake i tid, var det siden tidlig på 2000-tallet flere coachkurs-arrangører som var seg lite bevisst skillet mellom ledelse og coaching, og begrepene ble blandet. Det betød at etter noen kursdager med coachingteknikker, ble deltakerne oppfordret til å bruke coaching i det daglige, «kom medarbeider så skal jeg coache deg…»…
Hvis egne medarbeidere ble utsatt for slik ledelse, kom det dessverre en del uheldig ut av det. Vi mener at lederen ikke kan coache sine egne medarbeidere i full rådgivningsfri sone. Det lederen kan gjøre er å justere på sin egen kommunikasjonsstil vs egne medarbeidere til en mer coachende væremåte; slik blir det medarbeiderfokusert og tillitsbasert ledelse.