Siste nytt

"Ekstremt-resultat-eierskap"; en misjon for coaching som overlever som selvstendig fag

(Av Jan G. Kristiansen, MA.coaching, MBA, MCC) Coaching som begrep er mye diskutert og debattert i Norge og i utlandet og kan om få år gå i oppløsning. For å overleve på sikt, tror jeg coaching må fremstå tydelig og tilby noe nytt og unikt i kommunikasjonsfaget, som ikke allerede er tilbudt av sine eldre og mye større"-ing-slektinger: som er veiledning, mentoring, undervisning og ledning, som også et hva et åpent spørsmål er. Uten en slik unikhet i definisjonen tror jeg "coaching" om få år vil bli bli "spist" (assimilert) av sine eldre slektninger.

Les mer

Kvinnelige ledere er flinkere enn menn

til å legge til rette for åpen dialog og kommunikasjon i bedriftene, viser et nytt doktorgradsprosjekt (Lisa Maria Whitehead, Universitetet i Agder) leser vi i Dagens Perspektiv 11.august 2017. Siden "åpen dialog og kommunikasjon" er nøkkelfokuser sett med coachingbransjens briller, tenker jeg med en gang at da har kvinnene i så fall gjennomsnittlig bedre trening i dette enn menn, før de blir målt.  
I sin avhandling «The Theory of Social Identity-driven Voice and Silence», har Lisa Maria Whitehead ved Universitetet i Agder, undersøkt 

Les mer

FAQ, hint og tips - Hva lurer våre kunder på?

Nyhetsbrev hint:

Melder du deg på Ericksons nyhetsbrev, vil du regelmessig få tilsendt hint og tips.

FAQ – Frequently Asked Questions

Q: Hva er egentlig coaching og er det noe for meg?

ECN: Det kan du kanskje finne ut av ved å ta denne uhøytidelige testen?


Q: Hvorfor skal jeg velge Erickson?

ECN: Dette sier andre om oss:

•    En av verdens ledende coach utdanninger
     med skoler i alle verdens kontinenter og kurs i over 40 land

•    ICF uttalte i 2003 at Erickson hadde den mest læringsvennlige
     og løftende eksamensform av alle ICF skolene

•    Mange av verktøyene er utviklet i Norge
     gjennom Marilyn Atkinsons mange åpne kurs/bedriftssamlinger

•    Både strukturerte lederverktøy og myke coaching-verktøy for hjertet

•    Ericksons organisasjons-kunde Ullern v.g. skole fikk HR Norges kompetansepris
      2008

•    Erickson var tidlig ute i Norge med undervisning i coachingferdigheter. 
     Første kurs var allerede i 1998, som var antakelig Norges første kursarrangør       i coaching (noen som vet om tidligere?)

•    Vi er stolte av at mange av våre beste konkurrenter har Erickson-utdanning

•    Erickson skiller klart mellom coaching og coachende væremåte,
     samt å stå best mulig i rådgivningsfri sone og coachposisjon

Vil du lese mer, finner du info her >>

Q: Hvilke norske fagbøker har Erickson Coaching skrevet for faget coaching?

ECN: Fagansvarlig i Erickson i Norge, Jan Georg Kristiansen, har skrevet to fagbøker som brukes i coachutdanningen. Bøkene er skrevet sammen med kunder av Jan Georg, bl.a. Pål Riis. Bøkene «Coaching i skolen» og «Profesjonelle dialoger» ble utgitt i henholdsvis 2005 og 2008. Du kan lese mer om og kjøpe bøkene her >>

Q1: Hvordan staves Erickson?

ECN: Med CKS. Den uvanlige stavemåten "cks" i vårt navn kommer fra den svenskættede Milton Erickson, som globalt regnes som hovedinspirasjonen til begrepet positiv psykologi.

FAQ: Om medlemsskap i coachforeninger

Q2: Hvorfor er Erickson medlem av ICF (International Coach Federation)?

ECN: ICF er en medlemsorganisasjon for profesjonelle coacher som siden 1992 har vært kjent for å sette den høyeste standard for coach-profesjonene. ICF er anerkjent som den eneste globale organisasjon for uavhengig sertifisering av profesjonelle coacher uansett skoleretninger og fagbakgrunn. Trenerne i ECN har også siden 90-tallet bidratt til å trekke ICF til Norge. Det er viktig for oss at ICF har sertifiseringsordninger med generelle kriterier og er åpen for alle som ønsker å utøve sin coachingprofesjon. Dernest har ICF rfe-sertifiserings-system som gjør at trenere, utdanning og eksamenssystem blir kontrollert hvert fjerde år av ICF sentralt.

Q3: Hvorfor er Erickson ikke medlem av DNCF (Den Norske Coachforening)?

ECN: Siden DNCF har en grunnleggende forutsetning for sin sertifisering og medlemskap, at man må ha NLP utdannelse i bunnen, regner vi DNCF først og fremst som en interesseorganisasjon for NLP utdanninger og ikke som en generell forening for coaching som profesjon. En forening trenger å ha et generelt utvalgskriterium og ikke et forhåndsvalgt, spesifikt utvalgskriterium som for eksempel NLP eller Gestalt eller psykosyntese m.m. Vi synes det er fint at NLP-miljøet i Norge har samlet seg om NLP som metode og filosofi og utvikler dette i retning coaching. Og det har Erickson gjort i 10 år allerede. Når DNCF en gang åpner opp sin forening og sin sertifisering for alle metode-bakgrunner – dvs. også annet enn NLP – vil vi reelt vurdere medlemskap. Inntil da anser vi DNCF mer som en norsk forening for NLP-coaching og NLP-coacher.

Q4: Er flere NLP-baserte coachutdanninger medlem av ICF?

ECN: Ja, det er flere. Da Erickson sin utdanning ble ICF-godkjent i 2004, var vi den andre NLP-baserte coachutdanningen godkjent i ICF.

Q5: Hvorfor har ikke Erickson skaffet studiepoeng (NOKUT-godkjenning)?

ECN: Vi har siste årene valg å styrke vår faglige basis basert på coaching som et praktisk håndtverk. Vi har vurdert NOKUT–godkjenning og så langt funnet at vesentlige deler av NOKUT’s krav legger vekt på fokus på hva vi oppfatter som ikke-coachfaglig, blant annet at skolen må ha en stillingshjemmel for en med doktorgrad.

Q6: Hva er forskjellene mellom NOKUT godkjenning og ICF-godkjenning?

ECN: Et stort spørsmål. Kort sagt anser vi NOKUT som en kontrollinstans med fokus på utdannings vitenskapelige dokumentasjon etter vitenskapelige kriterier, slik som høyskolene er underlagt. I de tilfeller tror vi at fokus for kontrollen i for stor grad blir dokumentasjon på coaching som teori og overvekt på at studenten dokumenterer sin coaching-kompetanse basert på evnen til å prestere på skriftlig eksamen.
ICF anser vi som en kontrollinstans for coaching som et praktisk håndtverk. I det tilfelle erfarer vi at fokus på kontrollen i stor grad blir på coaching som praksisfelt utøvd av praktikere av et håndtverk og med støtte i coaching-teori basert på skriftlig/muntlige eksamener. Studenten må her dokumentere sin coaching-kompetanse først og fremst basert på evnen til å prestere i praksis og dernest å kunne snakke om det etterpå.

FAQ - Om spørsmål fra journalister

Q7: Det sies at Erickson er den ”strengeste” skolen i markedet,
stemmer det?

ECN: Det var en journalist fra Aftenposten som i 2008 åpnet et telefonintervju slik. Det jeg (JGK) svarte da var at ECN kanskje har den tydeligste definisjonen på coaching og hvordan dette er noe annet enn veiledning og mentoring.

FAQ - Om Gratis minikurs mandager (forkurset)

Q8: Hva lærer jeg på Minikurset mandager hos dere?

ECN: Du lærer om fagfeltet anerkjennende samtale, lederskap og coaching. 1,5 time er rent faglig og kun 10 minutter er ”reklame” for kommende kurs.

Q9: Hva er temaene på minikursene?

ECN: Vi har forskjellige temaer. Eksempler er: ”Innovasjon handler om kommunikasjon og trivsel. Hva er det som gjør at noen møteledere, veiledere og coacher likevel blir slitne av å lede innovasjonsprosesser for individ eller team? Du lærer om hva som skjer når du kommer utenfor såkalt "coachposisjon" i en rolle. Hva er coachposisjon, og hvordan med coachende væremåte og icf-coaching bidra til at andre er tilstede i seg selv, finner løsning preget av trivsel og eierskap. Mot slutten er det litt fakta om våre kortere og lengre ICF-godkjente utdanningsprogrammer i coaching, teamcoaching, lederutvikling og kommunikasjon. Hele veien svarer vi på spørsmål.

Q10: Hvem holder forkurset vanligvis på mandagene?

ECN: Oftest er foredragsholder hovedtrener Jan Georg Kristiansen, fagansvarlig i ECN og medforfatter av to fagbøker på feltet.

FAQ – Hvor holdes kursene?

Q11: Hvor arrangerer Erickson vanligvis sine kurs?

ECN: Minikurset mandager holdes på våre kontorer på Lilleaker; Ullernchauusseen 119. De fleste kursene i utdaningene holdes på Ibsenmuseet, på Ibsen gate/Arbinsgate 1 ved Nasjonalteateret i Oslo sentrum.

Q12: Hvor lett er det å parkere på kursstedet?

ECN: På våre kontorer (Forkurset informasjonsmøtet mandager) er det lett å parkere gratis. På Ibsenmuseet er det kommunal parkering og noien gratisplasser. Eventuelt kan du gå 5 minutter fra kursstedet og parkere gratis på Skillebekk eller på Vika.

Q13:Hvordan finner jeg fram til deres kontorer på ”Den røde låven”?

ECN: trykk denne linken og følg reisebeskrvelsene, så finner du frem til oss.

FAQ - Ericksons kunder

Q14: Hvem er kundene hos Erickson Coaching?

ECN: I henhold til en undersøkelse utført av Universitet i Ås (1.Amanuensis Gro Ladegård), var gjennomsnittsalder på Erickson’s coachutdannig TASC om lag  44 år. 80 % har Bachelor eller tilsvarende, 60 % er kvinner /40% menn. Ca 2/3 av deltakerne ønsket å styrke sin ”coachende væremåte” i arbeide. Ca 1/3 var coacher eller konsulenter som ønsket å profesjonalisere sin coachkompetanse. For den siste gruppen er ICF sertifisering særlig viktig. For den første gruppen er ICF i utgangspunktet mindre viktig, inntil man oppdager kvalitets-stempelet fra en slik uavhengig coachforening.

Q15: Kan jeg ta utdanningen TASC Modul 1 – 4 parallelt med full jobb?

ECN: Ja, utdanningen er basert på travle menneskers hverdag med krav om fleksibilitet. Det er derfor vi har Grunnkurset /første samling i valgfri helg eller uke. Alle samlinger er 2,5 dager. ICF-sertifiseringsmodulen

Q16: Kan jeg ta ICF ACTP sertifisering (Modul 5) parallelt med full jobb?

ECN: Modul 5 er tilpasset deltakere som egentlig ikke har tid til å utdanne seg. Derfor skjer samlingene på telefonmøter tidlig om morgenen.

FAQ – Samling av coachingtimer

Q17: Hvordan får jeg  kunder til å tillate opptak av coaching-samtale?

ECN: Legg inn som en del av coaching-avtalen at du tilbyr opptak av coaching-samtale kun til bruk for kunden selv. Gi kunden en oppgave om å lytte på coaching-opptaket til neste sesjon, for sin egen lærings skyld. Deretter, når kunden har trygghet om hva opptaket faktisk inneholder, kan du velge å spørre om tillatelse til å få bruke en kopi kun for din egen opplæring sammen med din triade. Husk at i følge ICF’s-etiske regler, bør du ha med konfidensialitets-skjema til kunden som du signerer og gir kunden, hvis du får et ja. I TASC er lytting på egen coaching obligatorisk etter modul 3 og en naturlig del av læringsprosessen i Modul 5.

FAQ – Spørsmål om finansiering

Q18: Hvor mye støtter NAV?

ECN: NAV har i flere år støttet modul 1 – 4 og også modul 5 fra Erickson.

Q18: Har NAV støttet coachutdanninger hos Erickson?

ECN: Ja. Flere deltakere over flere år har fått finansiering fra NAV, både modul 1-4 og modul 5. Det er viktig å kunne dokumentere overfor NAV hvordan næringsevnen eller inntektsevnen sannsynligvis vil være etter å ha fullført en coachingutdannelse hos Erickson. Vi hjelper deg med referanser som selv har vært gjennom dette. Ta gjerne kontakt så kan vi bidra i fellesskap med søknaden.

FAQ spørsmål vi jobber med

  • •    Hva legger Erickson i coaching?
  • •    Hva legger Erickson i coachende lederstil?
  • •    Hva er styrkene ved Erickson’s coachutdanning?
  • •    Hva er forskjellene mellom Erickson-coaching og NLP-coaching?
  • •    Hva er forskjellene mellom coaching, veiledning og mentoring?
  • •    Hvor lett er det å leve av coaching?
  • •    Hvor lett er det å leve av coaching etter endt utdanning hos dere?
  • •    Hva kan jeg bli når jeg er utdannet hos dere?
  • •    FAQ - Om sammenlikninger skoler
  • •    Hva er de viktigste forskjellene mellom Erickson og CTI?
  • •    Hva er forskjellene mellom Erickson’s coachutdanning og NLP-utdanninger?
  • •    Hvordan er kurstidene fordelt mellom helger og ukedager?

Send oss gjerne flere FAQ-spørsmål så skal vi svare på dem over tid.

Tips 1: Bruker du mål som "holder seg selv i halen?”

Hvis du av vane tenker mål som "jeg vil bli bedre til å ..., bli flinkere, tjene mere.."
- opplever du at det er sannsynligvis tungt å oppnå disse målene

Språklig kaller vi det "skli-ord" (kilde: "Profesjonelle dialoger, 2008 Universitetsforlaget).

Skli-ord er målsettingsord, som altfor lett får en til faktisk å holde seg tilbake.

  • Som å kjøre oppover på vinterføre, men med sommerdekk.

    Som dyktig leder og kommunikator med lytte -ferdigheter på coachnivå vil du oppdage når en samtalepartner ennå ikke har et slikt kvalitetsnivå på sitt mål. Dermed vil du kunne rette din nysgjerrighet for å påhjelpe dette. På møter er en slik fokus like viktig.

 

Tips 2: Bruk skaleringsspørsmål

Når passer det med skaleringsspørsmål? Når det viktigste er at den andre tar eierskap til egne mål, egne ferdigheter, egne prioriteringer (viktighet) og egen motivasjon, hva gjør du da som coach? Bruk skaleringsverktøy til å gi coachee en visuell og dermed intuitiv og rask måte å kvantifisere nåsituasjon og fremtidsmål. (Tekster fra boken Profesjonelle dialoger).

Det gjelder å få et inntrykk av og en oversikt over den nåværende situasjonen og den situasjonen man ønsker seg. Dessuten gir skaleringen også coachen en rask forståelse av hvor samtalepartneren befinner seg. Det kan være nyttig for coachen å be om en spesifisering av måloppnåelsen, uttrykt på en skala for eksempel fra 1 til 10. Om det er aktuelt, kan coachen også spørre om hvor motivert samtalepartneren er for å nå målet, og hvor viktig det er for ham eller henne å nå det.

En tenkt samtale kan være

Coach: "Hvor høyt opp vil du komme?"
Elev: "Jeg ønsker meg 8."
Coach: "Hvor synes du at du er i dag?"
Elev: "Jeg mener at jeg er på 4 i dag!"

Coachen spør samtalepartneren om å angi et tallnivå for nåsituasjonen og et tallnivå for den ønskede situasjonen. Det gir coachen og samtalepartneren et felles utgangspunkt for samtalen. Coachen tegner skalaen på et ark som senere gis til samtalepartneren.

Da kan et naturlig neste steg i samtalen være:
"Hvordan kan du bevege deg ett poeng opp fra nåsituasjonen?"

Motløshet er et tegn på at samtalepartneren har svak tro på saken, eventuelt også svak tro på seg selv. Eleven har sannsynligvis mange dårlige erfaringer å
fortelle om, noe jeg som coach ikke trenger spørre etter siden en coach skal være løsningsfokusert. En 4-er er også et tegn på at eleven kan være hva vi kan
kalle en «besøker», dvs. med sterk skepsis til om denne coachingsamtalen med en voksen vil ha noen effekt. Coachen kan her gjerne spørre eleven om han tror
det er noen særlig hensikt i å jobbe med målet direkte opp fra en ferdighet på 3-ern, så lenge den egne motivasjonen er så lavt som 4. Normalt regner en coach med at samtalepartnerens motivasjon bør være over 7–8, tilsvarende også for «viktighet». Ellers vil ikke samtalepartneren ha nok energi til å bevege sin ferdighet selv oppover skalaen. Coachen viser under coachingen tegninger og skisser fra det eleven sier, siden det øker visualiseringen og selvbevisstheten til samtalepartneren. Coachen kan også supplere coachingrollen sin med trenerrollen ved å fortelle om de ovenstående sammenhengene, om tiden tillater det.

Samtalen fortsetter med

Coachen: "Da vil jeg ved hjelp av en tegning med tre skalaer uttrykke det du har sagt."

Nå er målet også målbart. Målbarhet er viktig fordi underbevisstheten vil ha mål som er mest mulig forståelig å gå etter. Vær oppmerksom på om skalabruk
kan komme til å irritere coacheen. Coachen har nåsituasjon og fremtidsmål i tankene som består av fire punkter og er en sjekkliste for coachen til å stille effektfulle spørsmål som kan bidra til en forbedring og tydeliggjøring av samtalepartnerens formulering av sitt mål.

Tips 3: Gå i samtalepartneres sko!

Hvordan møte sine samtalepartnere som løsningsfokusert coach? Når det viktigste er at den andre tar eierskap til egne mål og egen motivasjon, hva gjør du da som coach? Møt de ulike deltakertypene – brukeren, besøkeren, og klageren – ved å se verden fra deres øyne, høre hva de hører og gå inn i deres sko. (Tekster fra boken Profesjonelle dialoger).

Et indiansk ordtak sier: ”Først når du har gått fjorten dager i din nabos mokasiner kan du uttale deg om hvordan han har det.” I coachingmøter er samtalepartnere i ulik grad  til stede i og motiverte. Dette styrer coachens samtaleform, graden av fremtids- og formålsorienteringen, og også hvordan han/hun selv beholder sin entusiasme, coach-posisjon og coachende væremåte.

Vi kan foreta en intuitiv og umiddelbar vurdering av coachees motivasjon. Denne vurderingen er situasjonsbetinget, og vil skifte flere ganger i løpet av en samtale eller et møte. Her møter du tre forskjellige deltakertyper:

«Brukeren»

Hos «brukeren» er den indre motivasjonen høy. Samtalepartneren er til stede, klar for og sulten på det som måtte komme. «Brukeren» har gjerne bedt om samtalen selv. Brukeren kan coaches. I faglig sammenheng er «brukeren» i posisjon til å motta faktakunnskap og andres synspunkter. Veiledning, rådgiving og mentoring kan fungere ganske godt overfor en «bruker».

Bruk av coachende tilnærminger hos coachen er ikke helt nødvendig overfor en «bruker», men vil styrke kommunikasjonen ytterligere og hjelpe personen til å reflektere videre over og sette ord på kortsiktige og langsiktige mål og tiltak.
Det er overfor de to neste kategoriene vi trenger en coachende væremåte.

«Besøkeren»

Den indre motivasjonen til en «besøker» er ganske lav. Personen er skeptisk. Denne samtalepartneren er i liten grad til stede på egne vegne, men heller på vegne av noen andre. «Besøkeren» kan være sendt til denne samtalen av en annen, for eksempel av foreldre, av skolen eller av sjefen. Han eller hun er skeptisk eller avventende og lite motivert. For «besøkeren» er denne samtalen lite viktig. Uansett, «besøkeren» er ikke helt klar for å motta faglige påfyll eller synspunkter, og det må benyttes andre metoder enn rådgivning. Fra «besøkerens» ståsted vil det ikke uten videre kunne skje coaching, og gode coachende tilnærminger hos coachen er nødvendig for å bevege samtalepartneren til å bli motivert, til å likne på en «bruker».

«Klageren»

Hos «klageren» er den indre motivasjon svært lav. Denne samtalepartneren har praktisk talt gitt opp. Han eller hun nærmest vet at dette ikke vil fungere, og har holdningen: «Dette vet jeg at jeg ikke får til.» «Klagere» er kanskje tidligere blitt kraftig overkjørt, er egentlig ikke blitt sett og har et stort behov for å beskytte seg. Klageren er typisk «blitt sendt» til (coaching)samtale.

«Klageren» har generelt sterk motivasjon for ikke å ha noen samtale med deg. Overlevelse er det viktigste, både i denne og andre situasjoner. Forandring virker truende. Hos «klageren» går faglig påfyll ikke inn fordi han eller hun mentalt sett er et helt annet sted. Noen typer er den tause østersen, den uforpliktende – «samme det», den kyniske – som har mistet gnisten og ikke lenger har tro på systemet, den trøtte – vedvarende trøtthet og mangel på konsentrasjon, og som lenge har følt seg oversett.

Coaching lar seg ikke praktisere her. Den profesjonelle dialogpartneren må beherske å holde seg innenfor en snever coachposisjon og derfra møte den andre med en coachende tilnærming. Formålet er å oppnå tillit og få beveget samtalepartneren til å bli en besøker. Deretter vil coaching kunne skje.
Fra rådgivende atferd til coachende væremåte

Ledere og ansatte  som engasjeres av  faget sitt og i sin iver prøver å motivere «besøkere» og særlig «klagere», sliter seg ut. Det er som å være møteleder og ha totalt uinteresserte møtedeltakere.

En Erickson coach tilpasser coachingen til sin samtalepartner

Med kompetanse i coachende tilnærmingsmåter er det lettere å se hva som er samtalepartnerens ståsted, – slik at han eller hun kan hjelpes videre. Som i annen organisasjonsutvikling vil innføring av en coachende væremåte best skje ved initiativ fra ledergruppen som presenterer metode og tankesett for ansatte, som igjen er motivert til å ta det med seg ut i dagens arbeide.
Ingen har til nå funnet et «hokuspokus» for å skape motivasjon, men vi mener at det likevel fins motivasjon inne i enhver coachee. Og formålet med å være mer coachende enn før, samt å coache, er å få samtalepartneren til å skifte fokus, til å se muligheter. Det er ofte rolleforventningene som setter møtet mellom coachen og coachee. Coachen blir gjerne for ivrig, slik at han eller hun glemmer sin coachposisjon og sine verktøy. Derfor er det nødvendig med øvelse i forskjellige sider ved coaching, og å trene på hvordan håndtere brukere, besøkere, og klagere.

Tips 4: Send ballen over der den hører hjemme!

Hva gjør du når du er helt tom for et godt spørsmål eller innspill til din kunde?
- Der vi er i samtalen nå, og hvis du (dere) var meg, hvilket ville vært det beste spørsmålet jeg kunne stilt deg (dere) akkurat nå?

Når et møte eller samtale går tregt, er det for en coach, konsulent, eller annen sparringspartner, lett å føle et press for å ta over ansvaret for problemet fra møtedeltaker(ne).

Vær sikker på at dersom du synes samtalen eller møtet er i en tung fase, opplever din kunde helt sikkert det samme.

Det er da en coach kan bli lokket over til veileder eller rådgiversonen, og rollen som «redningsekspert» kan bli for fristende å ta.

Det er det vi i Erickson kaller å nærme seg utkanten av coachposisjon.

Når du er i en slik situasjon, og du merker din indre stemme tenke:
«hva i all verden bør/kan/må jeg si/spørre nå, for å hjelpe kunden videre?»,
da er du  - kanskje uten å være klar over det - veldig nær et av verdens beste «standard» coachingspørsmål, nemlig:

«Si meg - der vi er nå i samtalen, og hvis du var meg..,
hvilket spørsmål ville vært det beste spørsmålet jeg kunne stilt deg akkurat nå?»

Ditt spørsmål vil bringe kunden på en innover-reise som kan snu hele samtalen eller hele møte.

Har du samtidig inntatt en genuin nysgjerrig og spørrende holdning med både øyne og kropp, og tillater den tid for stillhet som nå kan komme
– kan du bli kjent som en genuin dyktig coach med en underlig god evne til å hjelpe kunden på en respektfull måte.
Dette er også et av metodene som har gjort lederrollen og konsulentrollen bedre for mange.

Kilde: Erfaringen er hentet  fra mentorcoaching Modul 5 Coach Mastery, ICF sertifiseringsprogrammet i Erickson.

Erickson Coaching Nordic AS

Besøksadresse:
Ullernchausseen 119,
Lilleaker, Oslo

Postadresse:
Postboks 262 Lilleaker,
0216 Oslo

Telefon: 400 41 204